Skaper vi grunnlag for en norsk MAGA-bevegelse?

Grunnrenteskatt på havbruk er en god start.

Mange har fulgt med på Lauren Boebert i Colorado. Hun er republikansk kongressmedlem fra utkanten i Colorado, rural som det heter på fint. Likhetene med opprøret mot grunnentskatt på Havbruk er mange. Som vanlig i USA ligger de noen år foran oss.

En kan mene hva man vil om våpenkulturen og religiøsiteten i USA, men i rural Colorado er det også slik at storsamfunnet med sin politikk bidrar til å gjøre forholdene mindre levelige i visse distrikter. Økte skatter lokalt bidrar ikke til forbedringer der skatten betales. Sett fra Boeberts side: Refusjon av studielån for de som har gått på universitet; ingen etterspør universitetsutdannelse her. Høye energi- og bensinpriser frikoblet fra produksjonskostnaden; gir bare lokal fattigdom og bidrar ikke til å løse klimakrisen. Lista over saker som irriterer er lang i rural Colorado og det er ikke utsikt til bedring. Byfolkene i Denver får alt. Boebert og hennes velgere synes bedre tjent med å gå sammen med storkapitalen som også ønsker reduserte skatter og reguleringer.

Så over til grunnrenteskatten. Det er en særskatt, og den er ment å ramme ei viss gruppe virksomheter. Det er faktisk så enkelt som at overskuddet blir skattlagt med ytterligere ca. 40% fra dagens nivå. Har det betydning, havbruksnæringa har jo store overskudd? Jo, det har stor betydning fordi det er overskuddet etter skatt som muliggjør investeringer. Når en har mindre penger igjen til å gi avkastning på investeringer blir det færre investeringer. Økt skattlegging vil føre til mindre utvikling og færre forbedringer i havbruksnæringa. Om en ønsker å ta privatformuene til eierne må en gjøre andre tiltak. Denne skatteøkninga bidrar ikke til det.

Som i alle næringer er ansatte og eier i et skjebnefellesskap. De må gjennom forhandlinger og samarbeid finne en balanse mellom kapital- og lønnsarbeid. Det er en viktig oppgave for lønnstakerne i havbruksnæringa å hindre at eierne tar for mye kapital ut av selskapene. Så lenge vi ikke hører noe fra dem, må vi utenfor næringa anta at balansen er ok og akseptert. Derfor kan de også gjøre felles front mot økt særskatt for egen næring.

Vil den økte skatten på havbruk forbedre levekårene langs kysten? Det selvfølgelig tvert imot. Det er jo f.eks. Ytre- Namdal som etter regjeringas vurdering har mest og derfor må gi. Regjeringa skriver i pressemeldinga som lanserer tiltakene at om en ikke gjør denne helt nødvendige omfordelinga av verdier fra de som har mest, vil det komme kutt på områder som politi, helse og eldreomsorg for resten av landet. Politi og helse er allerede kuttet mye i Ytre- Namdal og ingen tror at det kommer noen styrkninger på dette området. Eldreomsorg er en kommunal oppgave. Selv om det kan komme noe til kommunene, vil det for Nærøysund neppe bidra til å kompensere for redusert skatteinngang og befolkningsvekst. Lokalt blir det en tap – tap situasjon.

Regjerninga mener de behøver de 33 milliardene som den samlede økninga i grunnrenteskatten for vann- og vindkraft sammen med havbruk vil gi. Av totalt 33 milliarder skal havbruk bidra med 3,65 – 3,8 milliarder, altså litt over 10%. Resten, nesten 90 % av skatteinngangen gjelder kraftselskap som staten eller kommunene for en stor del er eiere av. Eierne, som i dette tilfellet også er mottaker skatten, kan derfor skyte inn ny kapital om nødvendig. Grunnrenteskatt på vind- og vannkraft er derfor en helt annen sak.

Vi ønsker vekst og flere investeringer langs kysten. Kysten ønsker å bidra til norsk utvikling og de må gis mulighet. Oppbygging av velstand andre steder enn i Oslo er ikke en trussel for landet, det kan faktisk være bra.

Grunnrenteskatt på havbruk må ikke innføres i den formen som nå er foreslått.