Realiteter om EPIC og HelsepIattformen.

Gravejournalistikk eller klikk-drevet jakt på et skandalespøkelse?

Helseplattformen og Helse Midt-Norge må ta på alvor den massive mengden negative oppslag som har kommet. Det er ikke alltid nok å ha rett i sak.  Når Adressa og andre medier går lavt, må ledelsen i helseforetakene være villige til å gå lavere.  Føleri og usannheter kan ikke få stå uimotsagt. En må bruke hele sitt apparat av kommunikasjonsmedarbeidere, og en må gå ut med faktaopplysninger til befolkningen og de ansatte via alle informasjonskanaler en rår over.  Direktørene må komme seg ut av styrerommene og opp av godstolen.  De må ta opp kampen om opinionen og fagmiljøene med alle midler. Ledelsen i Helse Midt-Norge RHF må komme på banen og gi alt nå på oppløpet.

Løsningen fra EPIC med tilpasninger for Norge som nå innføres i Trøndelag og Møre og Romsdal kalles Helseplattformen. Innføringa så langt har i all hovedsak vært vellykket og de fleste innbyggerne i Midt-Norge bor i en kommune som har innført Helseplattformen. Bor du i Levanger og blir behandlet på St. Olavs har et samlet helsevesen tilgang på alle opplysninger om deg i et trygt og lett tilgjengelig system. Du som pasient finner dette i appen Helsa Mi.  Helsevesenet kan behandle deg rett og sikkert uten unødig diagnostisering. Ingen andre helseregioner i Norge har en slik løsning.

EPIC er internasjonalt anerkjent.  Ut fra antallet kunder og utviklingen i markedet gjør EPIC det bedre og vokser mer enn de fleste av sine konkurrenter.  Det satses store beløp hvert år på utvikling av ny funksjonalitet og forbedring av løsningen. EPIC sitt kontor i Trondheim med ansvaret for tilpasning til Norske forhold og videre utvikling i vår del av verden, hadde i 2022 en omsetning på 150 millioner.

Helseplattformen Epic.

I realiteten er det ikke andre alternativer til EPIC enn store internasjonale leverandører som f.eks. IBM, Siemens og Oracle Cerner. EPIC er med stor sannsynlighet et godt valg. Tilslutningen til at det er nødvendig med en felles løsning hvor alle systemer kan kommunisere er stor i alle fagmiljø. En innbygger - en journal, er en framtidig nødvendighet. 

Det som synes helt klart er at samlingen av oppkjøpte IT-løsninger under paraplyen Kernel (DIPS med flere), vil være en langt mer risikabel leverandør og mye dyrere.  Alt må utvikles på nytt, ingen referanser og ingen historikk.  Selskapet eies av AWC (Wilhelmsen) og er dels skatteparadis-kontrollert.  Går en for dette vil en som eneste kunde måtte betale for all framtidig utvikling alene. For AWC vil det være en lisens til å trykke penger, samt at all utvikling og verdiskaping på systemet i Norge vil skje i Oslo-området.

Jeg mistenker ikke fastlegene for å ønske og feilbehandle pasienter, men jeg tror heller ikke at de ønsker den sikreste, mest effektive og prisgunstige pasientbehandlingen.  Fastlegene ønsker primært å tjene mest mulig og å bedre sine arbeidsvilkår.  Det er mange eksempler på en grenseløs utnyttelse av sterkt pressede kommuner via egne selskap og vikarordninger.  Legeforeningen er ei fagforening og vil ikke akseptere innføring av et system som ser legenes arbeid i kortene, og de vil ikke akseptere noe som kan redusere muligheten til å ta ut høye lønninger. Alle som har drevet en kompetansebedrift vet at det ikke går an å ha miljø på 2- 4 personer.  Disse må kobles sammen slik at det blir innsyn i kompetansenivået, kvaliteten og effektiviteten.  Leger er ikke et unntak i så måte. Sannsynligvis ville overgrepssaken på Frosta vært unngått eller avdekket tidligere, om legene hadde måttet bruke et felles journalsystem hvor neste behandler og pasienten hadde fullt innsyn i journalen.  Fastlegeordningen slik den nå framstår må forbedres, neppe en kontroversiell påstand.

Som sagt er EPIC-løsningen også et virksomhetsstyringsprogram og krever derfor at ledelsen i alle ledd tar ansvar fra starten.  Vi vet dette fra innføring av ERP-løsningene i industrien fra ca 2005 og utover.  De selskapene som ikke visste nøyaktig hvordan de ville bruke systemet og som ikke hadde alle ledere og ansatte om bord til en felles innsats lyktes ikke.  Noen selskap måtte begynne helt på nytt, og paradoksalt nok ofte med den samme programvare-leverandøren. 

Når alle skal bidra til å bygge opp journalinformasjon som kan brukes av neste behandler og som oppfyller alle krav, også de framtidige, sier det seg selv at en må rapportere mer enn da en bare skulle dokumentere til eget bruk.  Mange grupper har eller vil få en annen arbeidshverdag.  Samlet sett driver løsningen fram bedret samhandling, mer effektiv og sikrere pasientbehandling og store kostnadsbesparelser.

Leger og sykepleiere er flinke folk, har tung kompetanse på viktige områder og god evne til å konsentrere seg. Dette til tross kreves det mye av også denne gruppen når de skal lære seg bruken av en overgripende IT-løsning og avlære bruken av en gammel.   Det kan virke som ledelsen i helseforetaket og i mange kommuner sitter som observatører til innføringen. Ledelsen må stå sammen med de ansatte og legge egen prestisje og all sin handlekraft i å lykkes med innføringen.  En innbygger - en journal, er en framtidig nødvendighet.  Vi kan ikke la enkeltgrupper av leger eller sykepleiere stoppe innføringa fordi de ikke liker felles rutiner eller føler sin uavhengighet og makt truet.

Argumenter mot EPIC som at det er lite brukervennlig og lite intuitivt er ikke sant.  Det er snarere motsatt. EPIC har antagelig bedre heller lik brukervennlighet i forhold til Oracle Cerner, IBM eller Siemens.  Det er heller ikke slik at kritikken mot databaseløsningen som brukes eller andre mer teknologiske argumenter har noe for seg.  Alle leverandører av IT-systemer vil kunne bli møtt med slik kritikk. Det er viktig å huske at over tid vil løsningen kontinuerlig bli utviklet og tilpasset brukerne. Slik videreutvikling vil i større grad skje hos leverandører med mange kunder og stor omsetning, som EPIC.   

Mediedekningen ser ut til å være preget av at noen svært aktive journalister leter fram personer som kommer med anekdotisk informasjon om negative opplevelser de har hatt.  Alternativt at enkeltpersoner legger ut om bekymringer de har for hva som kan skje i et tenkte tilfelle.  Alle debattanter med negative innlegg ser ut til å bli gitt umiddelbar plass på debattsidene, ofte med udokumenterte påstander, noen ganger med grove usannheter. Frustrerte medarbeidere overlatt til seg selv og forlatt av stedlig ledelse, blir intervjuet helt uten kritiske spørsmål.  Den redaksjonelle dekningen har sjelden eller aldri gått inn i fordelene med et felles pasientbehandlingssystem for innbyggerne i Midt-Norge.   Å få en informert oppfatning om EPIC gjennom nyhetsmedia er ikke mulig.

Ekteparet Støbakk/Rossing i henholdsvis Adressa og Trønder Avisa har vekselvis stått fram som journalist, debattant eller lederskribent med en massiv mengde saker som i hovedsak er udokumenterte og som ikke har gitt Helse-Midt rimelig tilsvarsmulighet. I hvert fall ikke noe vi som lesere legger merke til. 

Helseplattformen er ikke et nytt Watergate.  Ikke engang like viktig som avdekking av Sindre Finnes sine aksjehandler.  Det er derimot en krevende innføring av en ny driftsmodell med tilhørende IT-løsning som vil gi samfunnet store besparelser når det er på plass.  Ingen er tjent med å holde noe hemmelig, men eierne må beskytte prosjektet mot de som arbeider for at det skal mislykkes, og spesielt mot de som har økonomiske fordeler av at det mislykkes.

Ofte har personer med tilknytning til konkurrenter av EPIC fått stå fram som fagpersoner og bruke media som et rent mikrofonstativ.   Vi snakker her om virkelig store penger i form av framtidige mulige forretninger.  Alternativkostnaden om EPIC ikke innføres er betydelig høyere enn innføringa av EPIC.  Dette er derfor et enormt forretningspotensial. Frustrerte helse-ansatte blir derfor nyttige for markedsapparatet til leverandører, IT-utviklere og konsulentmiljø som har alt å tjene på at Helseplattformen ikke innføres verken i Midt-Norge eller i andre regioner.

Å la for eksempel Kernel/AWC få disse leveransene vil nødvendigvis bli mye dyrere og tappe staten helt unødig for store beløp.  Det vil trolig også flytte all utvikling i Helse-Norge til Oslo.  Jeg har til og med sett noen ta til ordet for at det skal bevilges penger over statsbudsjettet for å bygge opp en egen helse-IT satsning i Oslo for å konkurrerer med ordinære kommersielle leverandører.

Det vil være store fordeler og muligheter for Trøndelag når Helseplattformen er på plass. Vi vil være de første i landet til å dra nytte av en felles journalløsning med alle de fordelene dette gir.  Vi vil ha gleden av å bo i en region der et samlet helsevesen gir det beste totalforløpet i pasientbehandlingen, før alle andre regioner.  Løsningen vil gi de beste forutsetningene for kvalitetsforbedring og for utvikling av stadig bedre diagnostisering og behandlingsforløp. 

Som en konsekvens av EPIC vil Midt-Norge kunne ta en sentral posisjon i utvikling og kommersialisering av helseteknologi. Både videre utvikling av løsningen og kommersialisering av tjenester knyttet til innføring og opplæring for nye brukere, kan gi opphav til ny viktig næring for oss.

Når kommunedirektøren i Stjørdal rykker ut i media og finner det formålstjenlig å si at risikoen med Helseplattformen er høyere enn han liker og refererer til tall fra en feil i systemet som ble rettet for ett år siden. Journalisten i Innherred synes likevel dette er en god sak og gir det hovedoppslag.   Når Stjørdal går ut så direkte og sier de på tross av fakta ikke deler Helse Midt-Norge sin visjon og planer for utvikling av helsetilbudet til innbyggerne, må styret konkludere med at de ikke kan ha hovedkontor der.  De kan ikke drive i en kommune som aktivt forsøker å undergrave journalløsningen det satses på.

Dette er ikke en trussel, det er en logiske og fornuftig konsekvens av at en er lokalisert i en kommune som ikke bruker selskapets løsninger, og en kommune som ikke har samme mål for utvikling på et viktig område.  Det blir som om Namsos kommune skulle vedta at de er imot statseide skoger, og så forvente at de blir tilført nye satsninger i Statskog. 

Ingen andre enn Grethe Aasveds selv vet hva som er hennes motiv for å gjøre det ekstra vanskelig å innføre et felles journalsystem på St- Olavs. Det som er sikkert, er at hun i likhet med mange andre ledere i offentlig sektor ser på seg selv mer som et ombud.  I møte med utfordringer tar hun ikke ledelsen, men plasserer seg på sidelinja for å observere og sympatisere, og dermed sikre at hun uansett utfall er på rett side. Hennes opptreden på den TV-sendte debatten i regi av Adressa var avslørende da hun ikke kunne si direkte at hun støttet innføringen av HelsepIattformen og heller ikke fikk seg til å si at mobbing og ekskludering av de som er positive til innføringen var noe hun direkte arbeidet for å slå ned på. At hun nå omsider går av er på høy tid, og det kan se ut som hun bruker tida godt på nå slutten av karrieren i Trondheim. Uansett er nok både Legeforeningen og Kernel/DIPS fornøyd med innsatsen hennes.  Hun vil kunne se fram til mange godt betalt oppdrag fra sin pensjonisttilværelse i Asker.

Helseplattformen og Helse Midt-Norge må ta på alvor den massive mengden negative oppslag som har kommet. Det er ikke alltid nok å ha rett i sak.  Når Støbakk og Rossing går lavt, må ledelsen i helseforetakene være villige til å gå lavere.  Føleri og usannheter kan ikke få så uimotsagt. En må bruke hele sitt apparat av kommunikasjonsmedarbeidere, og en må gå ut med faktaopplysninger til befolkningen og de ansatte via alle informasjonskanaler en rår over.  Direktørene må komme seg ut av styrerommene og opp av godstolen.  De må ta opp kampen om opinionen og fagmiljøene med alle midler. 

Mye tyder på at en videre satsing på EPIC som løsning vil være riktig også for de andre helseregionene i Norge. Derfor må en i tillegg til å nå ut med faktabasert og relevant informasjon i kamp mot klikk-drevet skandalejournalistikk, også kjempe mot «Oslo-makta».  Den ønsker ikke at Midt- Norge skal lykkes med innføringa og dermed beholde den ledende posisjonen de nå har.  

Ledelsen i Helse Midt-Norge RHF må komme på banen og gi alt på oppløpet.